Tro = Trygghet

Er det fordi vi frykter at vår tro, det vi tror på, vår sannhet, skal endres ved at andre mener noe annet, at vi snakker ned andre med annen tro, annen sannhet, andre meninger?

Hvis vi "mister" vår tro, mister vi da vår trygghet? De som snakker vår tro, er det de som gir oss trygghet? Vi klamrer oss til det kjente i forsøk på å være trygg.

Men hva om du kjente etter i hjertet, hva er sant for deg der? Hva forteller hjertet deg? Tørr du kjenne etter?

Den virkelige tryggheten finnes i det ukjente, det å kunne møte det ukjente for så å utvide trygghetssonen, tørre å se hele bildet, selv om det rokker ved din sannhet.

Ta sjansen, tørr å se, hør og føl på andre sannheter, andres mening, utvid ditt syn på hva verden kan romme.

For til syvende og sist er du ikke din sannhet, din tro, dine meninger, de definerer deg ikke.

Du er trygg, du er fri, du kan endre deg og allikevel alltid være DEG!

Love Linda,