Jeg ser deg, Du er ikke alene💕

Hvorfor må samfunnet sette ut stoler slik at noen faller mellom to stoler? Hvorfor kan de ikke bare sette ut en benk som rommer alle, på lik linje?

Jeg snakker av erfaring når jeg sier at livet mellom stolene ikke alltid er noe allright, det blir en kamp om å klare alt selv, finne løsninger for å overleve, du blir sårbar og får en følelse av å ikke høre til. Det kan settes spørsmålstegn ved om det er lurt å drive en liten bedrift som enslig forsørger med en helse som ikke er helt optimal, og ja, jeg har valgt det selv, jeg har valgt å sette meg i en sårbar situasjon. Kanskje har jeg valgt livet mellom stolene til fordel for noe annet, og stort sett går det bra, det er ikke noe nytt. Det er heller ikke noe nytt å få et brev med «søknaden din er avslått», men allikevel gjør det vondt..

Kanskje samfunnet rett og slett kunne rydde vekk alle stolene, kanskje vi kunne satt oss på bakken, sammen, funnet nærheten til hverandre og jorda vi lever på..kommet ned til de som sitter mellom stolene og si «jeg ser deg, du er ikke alene».. Mange sier at situasjonen vi er i likestiller oss, for vi er alle i samme situasjon, men det stemmer ikke, for det er fortsatt ikke plass til alle på stolene.. Hilsen ei som har tillitt til livet og at det ordner seg, men som hadde behov for å sette ord på det som til tider kan være vanskelig. ALT VIL BLI BRA🌈 Love Linda 😘