Livet.. Nakent.. Ærlig..

Jeg tenker.. Er jeg svakere enn andre, eller er jeg sterkere enn andre.. Jeg er så trøtt!! Jeg er nesten alltid sliten, det meste jeg gjør føles som en kamp. Det er som om jeg går gjennom tykk gjørme. Motstand! Jeg har så lyst å gi opp, bare gå og legge meg. Sove!!! Men jeg kan ikke. Jeg har barn som trenger meg. Som trenger oppfølging. Som ikke takler skolehverdagen. Angst.. Barn med angst, barn med ukjente utfordringer. Barn som trenger trygghet. Hva vet jeg.. Jeg vet aldri hvordan dagen blir. Takler de skolen, oppgavene sine, møtepunktene. Må jeg bli på skolen litt, må jeg "leke lærer", når skal jeg hente. Kommer vi oss i det heletatt ivei. Når kan jeg jobbe.. Frem og tilbake, frem og tilbake.. Møter, jobb, kjøring, henting, jobb igjen, lekser, nei, det ble det ikke noe av, middag, kanskje vi kan finne på noe, nei, motstand. Vil ikke, klarer ikke, angst. Vi prøver, men det blir ikke noe av.. Vi sitter igjen inne, gamer, det er trygt.. Jeg er så trøtt!! Livet føles som en kamp. Jeg trenger å sove, barna trenger at jeg er hos dem, dag, noen ganger natt.. Jeg vil bare sove! I drømmene mine er det ingen motstand.. Det blir min favoritt ting å gjøre. Sove.. Men jeg kommer meg opp, hver dag. Jeg kan ikke annet.. Jeg må, jeg er alenemor.. Ingen andre kan gjøre det for meg. I over 4 år, først en, så to.. Er det meg det er noe feil med? Hvorfor takler ikke mine barn skolen, det sosiale? Hva er det jeg gjør som påvirker dem..? Tanker.. Følelser.. Jeg klarer ikke mer.. Jeg har forsøkt det meste, alle verktøy jeg har. Men det er som om jeg har fått en jobb jeg ikke er kvalifisert til. Sakte mister jeg motet.. Hvordan får de andre det til? Er det flere som meg? Jeg vil bare sove.. Jeg er så trøtt!! Men jeg kjemper imot. Bare noen steg til.. ...... Det er så lett å føle seg mislykket... Også jeg som kunne tenke meg å jobbe med barn og unge som har det vanskelig, så klarer jeg ikke mine egne barn engang.. Tanker.. Hvis jeg deler med andre at jeg sliter, vil de da respektere meg som coach og terapeut? Vil de ha en Coach som ikke mestrer hjemmebane..? Kan jeg la være å være ærlig.. Tanker.. Innsikt... Midt i gjørma blir vannet klart... Det er som jeg plutselig innser at.. selv om jeg allerede vet det.. at.. Min "suksess" som mor kan ikke måles i antall dager mine barn klarer å være på skolen. Mine ferdigheter som mor vises ikke i hvordan barna passer inn i et samfunn, inn i en alt for liten boks. Jeg er en god mor, ikke perfekt, men god.. Og.. Vi er akkurat der vi skal være! Jeg minner meg på det igjen.. Vi er alltid akkurat der vi skal være.. Det er akkurat dette som gjør meg kvalifisert til å jobbe med barn og ungdom som sliter. Det er akkurat dette som gjør meg kvalifisert til å jobbe med foreldrene til barn som har det vanskelig. Erfaringene.. Visdommen.. Jeg hadde det ikke bra på skolen. Jeg passet ikke inn. Jeg lærte meg overlevelsesmekanismer, spilte tøff, latet som alt var greit. Det var ikke bra.. Selvopplevde erfaringer.. Jeg har kjent det på kroppen... Det å være annerledes.. Det skal være rom for alle! Det er viktig for meg, det jeg brenner for. Vi trenger ikke gjøre alt normalt, vi kan gi rom for det som er annerledes.. Så.. Du som føler deg annerledes, det er OK. Du er fantastisk akkurat sånn! Du er der du skal være! Du er den du skal være! Og... Du som sliter, det er OK. Kom skal vi gå gjennom det vonde sammen. Du er ikke alene! Jeg er her! ..... Hverdagens utfordringer... De er der fortsatt, men jeg har fått en ny vinkling, et nytt perspektiv som jeg kan ta med meg videre.

En visshet jeg kan jobbe utfra. Innsikt.. Verdifull innsikt.. Livet fortsetter.. I stadig endring.. Vi lærer, jeg lærer.. Livet.. Nakent.. Ærlig..